Talemålet vårt

Det er ganske mykje som kan påverke talemålet vårt. Det fins mange forskjellige talemålsvariantar. I Noreg har vi ingen offisiell talemålsnorm, og det er absolutt ingen som seier korleis vi skal snakke. Geografisk og sosial tilhøyrsle er ein av tinga som kan påverke talemålet vårt. I Norge er vi ganske lite folk i forhold til kvar stort landet vårt er, så vi bor ganske spreidd, og på grunn av dette så oppstår det ganske mange lokale talemålsvariantar. Dette kallar vi for geolektar.

Eksempler på dialektar som oppstår er brønnøysunddialekt, setedalsdialekt og rørosdialekt. Her kjem også begrepene geolekt og sosiolekt inn i biletet. Geolekt er dialekten en snakkar på et bestemt sted, og som skiljar seg frå eit anna. Geolekt er dialektar med geografiske skilnader. Trøndersk er et eksempel på dette. Det seies at det finst stadar der det er fleire sosiale grupperingar, og desse snakkar sin eigen sosiolekt. Desse sosiale fellesskapa kan då vere bestemte av faktorar som alder, kjønn, yrke, utdanning eller interesser.

Den tradisjonelle austkantdialekten i Oslo er eit eksempel på dette. Etnisk tilhøyrelse er også noko som påverkar talemålet. Det kjem fleire innvandrarar, mange som forflyttar på seg og betre språkkontakt gir oss nemleg ein ny type talemålsvariant, og her kjem ordet etnolekt inn i biletet. Etnolekt er et talespråk som er knytte til ein etnisk gruppe. Me kan seie at etnolekt er meir eit blandingsspråk. Eit eller fleire innvandrarspråk er blanda med landets eige språk, og da kebabnorsk vere eit godt eksempel. Kebabnorsk er blanding av morsmålet til innvandrarungdom og norsk. Som nemnt så er denne talemålsvarianten brukt mest av ei bestemt etnisk gruppe, men nå i dag hender det at desse talemålsvariantane får høg status, deriblant kebabnorsk.

Her på Haugalandet er det store skilnader på korleis vi snakkar på dei forskjellige plassane. Forskjellane på korleis ein snakkar i Skudeneshavn og i Åkrehamn er stor, sjølv om det berre er ein tjueminuttars køyretur mellom. Skudeneshavn blir påverka frå Stavanger og snakkar med blaute konsonantar, mens det gjer dei ikkje på Åkra. På Åkra snakkar folk mykje tjukkare og mange snakkar med e-endingar (trappe, boke), mens i Skudeneshavn snakkar ein med å-endingar (trappå, bokå). Dette er eit eksempel på geolekt.

Eksempel på sosiolekt kan me også finne her på Haugalandet. Dei unge snakkar mykje meir ungdomleg enn dei vaksne. Dette har med alder å gjere. Yrke og utdanning kan også ha noko å seie. Dei som har betre jobb og høgare utdanning kan snakke mykje meir penare enn normalt. Et eksempel på dette kan vere å sette ein advokat opp mot ein som jobbar innan industrien.

Demokrati og offentlighet!

Et land som er demokratisk kan beskrives som et land der alle myndige innbyggere fritt kan velge de som skal styre landet i en viss periode.
Demokrati er et gresk ord og betyr folkestyre. Det er folket som skal styre et land. Det er ikke en person skal kan ta hele makten og bestemme over alt og alle, slik det passer ham eller henne best.

Hva er et moderne demokrati?
Det er at alle myndige personer i landet skal kunne delta ved valg. Å være en myndig person i det vi kaller et demokratisk samfunn i dag, har med alder å gjøre. Når du har fylt 18 år i landet, så regnes man som en myndig person. Rett og slett fordi da kan man delta i valg.
Sånn var det ikke før. Da måtte innbyggere i Norge ha både eiendom og en viss dannelse for å kunne delta i valg. Arbeiderklassen fikk sin stemmerett i 1898, og kvinnene ikke før i 1913.
Visste dere forresten at i Sveits fikk ikke kvinnene stemmerett før i 1971?



Men hva er det egentlig som må til for at et demokrati skal fungere?
Jo, dette å ha et offentlig eller åpent rom der befolkningen selv kan være med på å diskutere fritt. Her kan befolkningen diskutere spørsmål som angår samfunnet eller fellesskapet. Men dette krever at maktapparatet legger fram politiske saker for offentligheten, slik at også vanlige folk i det offentlige rommet har tilgang på den kunnskapen som trengs for å kunne delta i debatten på en saklig måte. Dette er offentligheten!

Offentligheten blir beskrevet som en betingelse for et moderne demokrati. Og da er det lett å se at det finnes så mange ting som kan forstyrre eller begrense innbyggernes demokratiske rettigheter og plikter. Samtidig blir det tydelig å se at massemediene har svært sentrale roller i et moderne demokrati.

- Mediene skal informere befolkningen om det som foregår i maktapparatet
- Mediene skal formidle grunnleggende kunnskap slik at befolkningen er i stand til å delta i debatten.
- Massemediene er i seg selv en vesentlig del av det offentlige rommet der samtaler og debatt kan foregå.

NRK vs. TV2

Vi har gjort forskjellige funn og forskjeller på NRK og Tv2 sine nyhetssendinger.
På NRK fant vi ut at de hadde en sak om vold. På tv2 derimot sendte de tre saker om vold. Dette viser at NRK kanskje kjører en mer barnevennlig stil i forhold til Tv2. Kanskje dette kan ha noe med at alle har NRK?

Når det kommer til politikk så hadde NRK fire saker. Den bestod av to innenriksnyheter og to utenriksnyheter. På Tv2 var det helt likt; fire saker om politikk, to utenriks- og to innenriksnyheter.
NRK hadde en sak som handlet om kjendiser, og det samme hadde Tv2. Men saken NRK hadde, handlet om Paradise hotell. Tv2 kjørte en sak om at de ville ha Hollywood til Norge. De ville spille inn hollywood-filmer i Norge og her intervjuet de Ewa De Cruz.

Det er en stor forskjell på NRK og Tv2 når det kommer til hvor mange kvinner og menn som kom til ordet i løpet av nyhetssendingen. På NRK var det mest kvinner som kom til ordet, og i Tv2 var det mest menn. Det var åtte kvinner som til sammen kom til ordet og til sammen fjorten menn hos Tv2. På NRK varierte det litt. Det var mest kvinner som var reportere (dette var det likt med i Tv2), mens det var mest menn som de intervjuet og snakket med.

Det virker som om NRK kjører en mer folkelig tone enn Tv2. Vi har jo kommet frem til at det er likt med utenriks- og innenriksnyheter med tanke på politikken, mens Tv2 sender mer vold enn NRK. Når en ser på nyheter så må en regne med å få servert litt blodige bilder, men det virker som om NRK tar mer hensyn til at de kan ha litt mer yngre seere siden alle må betale lisens og dermed, som sagt har kanalen.

Jeg fikk øye på en undersøkelse som TNS Gallup hadde gjort. Den sa at hele ni av ti kvinner i TV2 på sikt kunne tenke seg å ha en lederstilling. Men likevel er det bare 30 prosent av lederstillingene i Tv2 som er besatt av kvinner. Kanskje dette kan påvirke publikums holdninger med tanke på likestilling? På NRK hadde de en sak om jordmødre. I denne saken var det en kvinnelig reporter, og de intervjuet kvinner. Det med å velge kjønn er kanskje med på at de appellerer mer til de som de skal nå? I samme undersøkelse av TNS gallup så fant de ut at i Tv2 så ble menn oftere håndplukket som ledere, og kvinnene kom rett og slett ikke i posisjon til å bli håndplukket. Tv2 har altså en veldig skjev kjønnsfordeling.

Når det kommer til innholdet på disse nyhetskanalene, så debatteres det i en gammel diskusjon på vgd.no, at NRK har mer tyngde i nyhetene de sender. Mens Tv2 bare sender fjas. Jeg føler at når NRK varierer mellom å ha menn og kvinner til reportere og intervjuobjekter så er dette med på å gjøre kanalen mer seriøs.

Kilder: http://vgd.no/samfunn/media/tema/1401138/tittel/nrk-vs-tv2-i-dag
http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/kampanjer/familia/familia-12007/diverse-saker/tv-2-kvinnene-taper-lederkampen.html?id=536634

Vold og kriminalitet

Bilde hentet fra: www.fiction.blogg.no

I mediene i dag opplever vi mye vold. Når du skrur på nyhetene er det garantert at du får servert de ferskeste nyhetene om vold og terror. Går du innom butikken for å kjøpe en avis, er det ofte at fremsidene er spekket med voldelige bilder, og alvorlige avisoverskrifter. Det er lett å fokusere på det negative, og ikke det positive i dagens samfunn. Er det egentlig så mye vold som man skal ha det til?

Det er bare tre år siden jeg fikk reise til Oslo for første gang i hele mitt liv. Moren min var så å si ”drittnervøs” og argumenterte at det skjedde så mye drap i Oslo. Jeg reiste, og har vært i Oslo mange ganger etter den gangen. Jeg har ikke opplevd eller vært vitne til vold og kriminalitet. Det jeg vil frem til her er at man hører ofte på nyhetene om at en person har skutt en politimann i Oslo. Ja, i Oslo. Og det er mediene som fremstiller det sånn. For mediene bestemmer selv hvilken informasjon de vil gi oss. Det jeg også vil poengtere her er at mediene fremstiller Oslo som en veldig voldelig by, men det skjer faktisk mye vold her på Haugalandet òg.

Rami som vi leste om i kapittel fire om identitet og gruppetilhørighet nevner også dette med at nyhetene framstiller hjemlandet hans, som da er Libanon, veldig voldelig med krig, konflikt og uro. Han sier selv at han savner en mer sammensatt virkelighet. Og dette er jeg egentlig litt enig i. Men likevel så skal jo nyhetene informere oss, og fenge publikum og skape debatt. Så det hadde nok ikke vært like gøy og sett på nyhetene om det bare skulle handlet om positive ting. Så jeg tror egentlig at mediene kanskje overdriver litt i og med at de bare viser en sak fra en side.

I følge statistisk sentralbyrå så skjer det mye mer vold og trusler enn tyveri. Og tallene deres kan jeg for så vidt si meg litt enig i. Når jeg var liten så hørte man mye om at det hadde vært tyveri hos naboen. Men nå hører man mer om at folk har brukt vold for å få det sånn som de vil. Det som er litt spennende er at statistisk sentralbyrå har en statistikk om det er mest kvinner eller menn som utfører disse handlingene. Og all tilfeller av vold (uansett type lovbrudd og tid) viser at i 1997 var det 198 menn som utførte vold mens det var 246 kvinner. I 2001 var det 150 menn og 216 kvinner. Når vi kommer til 2004 så økte antallet menn opp til 181 fra 150. Og kvinnene gikk også opp til 222, men den antallet var lavere enn i 1997. I 2007 viser statistikken at 185 menn utførte voldelige handlinger, og 198 kvinner.

Denne statistikken overrasker meg. For vi hørte alltid om at vi måtte passe oss for stygge menn når vi var små. Men statistikken viser jo at kvinnene er de som utfører mest voldelige handlinger. Selve antallet overrasker meg også, for jeg trodde kanskje det skulle være mye mer. Men dette har også noe med hva mediene framstiller i og med at man bare hører bare om det voldelige.

Kilder:
Internett: http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/Default_FR.asp?PXSid=0&nvl=true&PLanguage=0&tilside=selectvarval/define.asp&Tabellid=04869
Bøker: Mediekommunikasjon, kapittel 4

Mediene er mektige!

Nå i dag er det veldig lett å bli påvirket av mediene. Det er ingen hemmelighet at mediene har lyst til å endre eller å bekrefte holdningene våre til ulike spørsmål. Mediene kan også være med på å endre atferden vår slik at vi handler annerledes enn vi ville ha gjort uten påvirkning fra mediene. I dag blir det sendt veldig mange programmer på tv hvor man får se mord og drap. Mange mener at dette kan føre til at folk faktisk utfører disse handlingene i det virkelige liv. For det er mange som ikke klarer å skille mellom tv og virkelighet.



Det er mange som mener at de ikke blir noe særlig påvirket, men alle blir faktisk påvirket i en eller annen grad. Mediene er vertfall med på å påvirke oss. Hele tiden.
Vi kan skille mellom fire forskjellige former for påvirkning. Disse er:

- Åpen eller skjult
- Bevisst eller ubevisst
- På kort eller langt sikt
- Enkeltstående budskap eller spesielle sjangrer eller medietyper

Jeg vil ta for meg dette med åpen eller skjult påvirkning. Det kan skje åpen eller skjult påvirkning, og dette kan skje gjennom reklame.
Det er ikke noen hemmelighet om hva som er hensikten til f.eks en leketøyskatalog. De vil vise til både jenter og gutter hva de har i butikken sin, og gi de informasjon om hvor de kan få kjøpt lekene. Det er akkurat det samme med musikkanmeldelser, et leserinnlegg og en brosjyre. De viser oss åpent hva de vil!



Men så kommer dette med skjult påvirkning. Her skjuler senderne budskapet sitt, og et veldig godt eksempel på dette er produktplassering. Hvor mange ganger har ikke du sett en film hvor du hele tiden ser hovedpersonen i filmen bruke kjente merkleklær eller bruker en mac? Til og med i den norske såpeoperaen hotell cæsar bruker de dette. Der drikker alle karakterene vann av merket VOSS. Guttene i Olsenbanden jr. drikker derimot ganske mye solo!



Det er viktig å huske at mediene er mektige. I media får vi som sagt se mye vold, men da er det viktig å få understreket at denne medievolden skaper frykt, og ikke vold. Det finnes veldig mange kanaler en kan påvirke gjennom og YOUTUBE er en av disse.

"Så lenge mediene forandrer seg, så vil de menneskelige relasjoner også gjøre det"

Da vi kommuniserte på nettet før var det vanlig å kommunisere via mail. Så kom det enklere utgaver av chattetjenesten MSN, og så kom Msn Messenger. Deretter kom nettsider som nettby, deiligst og biffit. I 2007 ble Facebook veldig populært, og i tillegg til dette har vi youtube.

Som vi allerede ser så har teknologien forandret seg. Og måten vi kommuniserer og tar kontakt med folk har utviklet seg kraftig, spesielt når det kommer til sosiale medier. Mange føler kanskje at nettet er med på å gjøre verdenen mindre i og med at vi har alt på en plass. Hvis du har vært på en fest og ble kjent med en person, og skal ta kontakt med denne personen dagen etter, hvor tror du de fleste søker? Ikke på telefonkatalogen vertfall. De fleste går nok på Facebook og snoker etter profilen til vedkommende. Dette er med på å styrke sitatet til Mike Wesh.

Så lenge mediene forandrer seg, så forandrer også måten hvordan vi kommuniserer og tar kontakt med hverandre seg. Mediene er med på å skape relasjoner mellom folk, og takket være youtube har jeg verdens beste bestevenninne. Hadde ikke mediene utviklet seg i den grad den har gjort, hadde det aldri skjedd. Men det er skummelt å tenke på hvordan utviklingen kommer til å ende. Hvordan kommer vi til å kommunisere med hverandre i fremtiden? Jeg tror mye av kontakten og kommuniseringen vil foregå ved hjelp av 3D i fremtiden.

Hotel cæsar - et hjem for oss, et hjem for deg

Hotel cæsar er en norsk såpeserie som sendte sin første episode 24. oktober 1998. Det har blitt sendt over 2000 episoder, og er den lengstlevende såpeserien i Skandinavia igjennom tidene. I denne serien blir vi kjent med mange forskjellige personer som for eksempel Jens August, Juni og Eva. Vi får bli kjent med dem som personer, og hvordan de forholder seg til andre mennesker.

Jens August er denne bortskjemte etterpå klatten som alltid har fått det sånn som han vil. Han opplevde i tidlig alder å miste moren sin i kreft. Dette forandret livet hans og livet hans ble snudd om. Han begynte et liv bestående av damer, festing, raske biler og et enormt pengeforbruk. Han bestemte seg for å få orden på livet sitt og begynte å jobbe i Anker hansen konsernet.

Juni er søsteren til Jens August. Juni er eldst og har alltid vist størst forretningssans. Hun fikk aldri noen anerkjennelse som forretningskvinne av sin far, men hun har vært både konsernsjef og økonomisjef i Anker Hansen konsernet. Hun blir sett på som en veldig sterk kvinne som ikke lar seg vippe av pinnen. Hun virker fornuftig, og er veldig prippen. Mange ser kanskje på Juni som veldig høy på pæra i og med at hun kommer fra en rik familie, men innerst inne så har hun et godt hjerte for de lengre nede på rangstigen. Hun er også tørrlagt alkoholiker.

Eva er kona til Jens August. Hun kommer fra en rik familie og er enebarn. Da Eva var liten var livet hennes så godt som allerede bestemt. Faren hennes hadde bestemt at hun skulle overta rederiet, men Eva ville gå andre veier i livet, nemlig å holde på med kunst. Hun blir sett på som veldig naiv.

Alle disse tre personene (med flere) holder til oppe i ledelsen hvor de beste jobbene er, og hvor en får best betalt jobb. Altså, det er både kvinner og menn som har disse høye stillingene. Men hvis vi beveger oss ned til resepsjonen hvor både stuepiker, pikkoloer, servitører, resepsjonister holder til så kan vi oppleve kjønnsforskjeller. Mediene er med på å spille en stor rolle med tanke på utviklingen av kjønnsidentiteten. Mediene er med på å presentere oppfatningen vår om hva som er kvinnelig og hva som er maskulint.

I hotell cæsar møter vi mange stuepiker. Og det sier seg litt i navnet at det er damer som reier opp senger, og som vasker hotellrommene. Når det kommer gjester til hotellet blir gjestene møtt av pikkoloer. Pikkoloene hjelper gjestene opp med bagasjen, og det blir sett på som et yrke der du må være sterk. Det blir sett på som maskulint og det er menn som er ansatt som pikkoloer i hotell cæsar. Dette har noe med kjønnsrollene å gjøre.

Mange mener nok at det er mennene som skal være høyest oppe. Hotel cæsar har rullet på skjermen i snart tolv år, og i løpet av disse årene har de byttet konsernsjefer og økonomisjefer flere ganger. Dette har variert om det har vært menn eller kvinner.
Hotel cæsar er en serie som skiller mellom de i toppledelsen og de som jobber nede i lobbyen. De får godt frem kontrastene her.

Nede i resepsjonen finner man ”Joli” som er en skjønnhetssalong. Her jobber det bare kvinner, og dette har mye med kjønnsroller å gjøre. Det hadde kanskje ikke tatt seg like godt ut med menn bak disken? Selv om det er Jens August som er den øverste sjefen i konsernet nå, så er det Cecilie som er sjefen på restauranten Cleo. Det er ikke bare menn som kan være ledere. Og serien er med på å gjenspeile dette. Det blir nesten som å se cæsar som to verdener; menneskene som jobber i toppledelsen, og de som jobber nede som resepsjonister, stuepiker og så videre.

Manusforfatterne er med på å skape personer og skriver historier som folk kan kjenne seg igjen i. Dette gjør at folk kjenner en tilhørighet til serien. Det blir sagt at TV-serier med på å forme oss som mennesker. Og jeg vil si at Cæsar har vært med på å forme meg til det mennesket jeg er i dag!